SVEAGRUVA

Sveagruva eller bare Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden, ca 60 km sørøst for Longyearbyen. Anlegget ble grunnlagt av det svenske selskapet Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält i 1917.

Sveagruva 1982. Foto Astor Ernstsen
Midtsommarnattsfeiring i Svea 1920. Foto Helmer Johanson
Kullproduksjonen fortsatte fram til 1925, da gruva ble stengt. Et nytt selskap startet opp i 1928. I 1934 kjøpte Store Norske Spitsbergen Kulkompani Sveagruva for 1 mill. kr. Det ble drevet undersøkelser og oppfaring i årene fram til 2. verdenskrig. I august 1944 ble anlegget i Svea skutt i brann fra en tysk ubåt. Gjenreisingen startet straks etter krigen, men det var dårlige priser, så driften ble innstilt igjen allerede i 1949. Først i 1970 ble det igjen aktivitet. Da startet undersøkelser og etter hvert produksjon i Svea Øst. 17 år senere var det igjen driftsstans, og i noen år fram til 1997 var det kun et vaktmannskap på 12-15 mann som bodde i Svea.

En ny gruve ble åpnet. Svea Nord inngår i det meget kullrike Sentralfeltet og ble åpnet for permanent drift av Stortinget i desember 2001. Selskapet drev med overskudd i perioden fram til 2005, da en brann i gruva førte til en 8 måneders driftsstans. I 2011 startet forberedelsene til en ny gruve i Lunckefjell, noen km nordøst for Svea. Gruva kom imidlertid aldri i normal drift, og ble stengt i 2015 på grunn av lave kullpriser. Det er fremdeles usikkert om den kommer i drift igjen.

Bosettingen har endret seg gjennom de ulike driftsperiodene, fra anleggsleir i starten, via familiesamfunn med bla skole og sykestue etter krigen til dagens pendlersamfunn der de ansatte pendler enten til Longyearbyen eller fastlandet. Svea har en kortbaneflyplass med daglige avganger til Longyearbyen.

Av Herdis Lien