Fjellreven på Svalbard og på fastlandet i Norge er samme art. Den er mindre enn rødreven som ikke finnes her. Fjellreven veier 3-4 kg og er omtrent så stor som en godt voksen katt. Noen kan bli så gamle som 13-15 år, men de fleste blir bare 3-4 år gamle. 

Fjellreven kan enten ha hvit eller blå pels, og begge fargene finnes her. Det er flest hvitrever. De skifter pels fra sommer til vinter. Sommerpelsen er kort, mens vinterpelsen er tykk og varm. Hvitreven er hvit over det hele i vinterpels. Derimot er sommerpelsen gråbrun på rygg og lår mens den er gulhvit på buk og sider. Blåreven er ensfarget hele året. Om vinteren varierer den fra mørk brun til lys blågrå, og i sommerpels er den sjokoladebrun. 

Et fjellrevpar holder sammen hele livet. De forsvarer et hjemmeområde hvor de har gravet ut et hi i bakken som revemor føder valpene sine i. På Svalbard kan en revemor få 5-6 valper, som blir født rundt 20. mai. Både revemor og revefar er med på å finne mat til valpene og lærer dem jaktteknikker slik at de raskt kan lære å finne mat selv. Allerede i slutten av august må valpene klare seg på egen hånd. Det er lite mat på Svalbard om vinteren etter at trekkfuglene forlater Svalbard i oktober. Da må fjellreven jakte på svalbardrype og kanskje finne et reinsdyrkadaver, eller restene etter en sel som isbjørnen har spist. Fjellreven er født med hamstreinstinkt, og om vinteren kan de finne igjen maten de gravde ned i løpet av sommeren og høsten. Når lyset og våren kommer er det tid for trekkfuglene å vende tilbake til Svalbard. Da kan fjellreven igjen jakte sjøfugl i fuglefjellene og gjess på tundraen.