Her jakter den på sel, som er den aller viktigste maten for isbjørnen. 

Isbjørnen har veldig spisse tenner og klør, noe som er fint når man skal fange og ete sel. Den har så god nese at den kan lukte sel gjennom snøen på lang avstand. Den flotte pelsen og et tykt fettlag gjør at isbjørnen kan leve ute i et barskt arktisk klima og svømme lange strekninger i iskaldt vann. 

En stor hannbjørn (bamse) kan veie over 500 kilo. Hunnbjørnen (binne) blir bare halvparten så stor. Isbjørnen er rask til å være så tung, og kan løpe over 30 km i timen over korte avstander. 

Binna eter ikke på omtrent et halvt år når hun skal føde unger. Derfor er det viktig at hun har mye fett på kroppen. Dette fettet bruker hun til å lage melk som er mye kraftigere enn fløten vi får i butikken. 

Hunnbjørnen får oftest to unger som går sammen med mor til de er litt over to år gamle. De fødes i en snøhule rundt jul. Ungene er bitte små når de blir født, bare omtrent en halv kilo. 

Ungene vokser raskt og er store som hunder, omtrent 10 kilo, når de forlater hiet i april.