Frisen forteller historien om hvordan det var å reise til Spitsbergen som gruvearbeider. Den starter med bildet av arbeideren som sitter ganske nedtrykt på kaia i Harstad, klar til avreise, kona står ved siden av og gråter. De vet at det skal ta kanskje et år før de sees igjen.
De neste fire bildene viser livet under dagen. Gruvetoget på vei inn i gruva, bygging av forsterkninger, stempling og stygge uhell med avsporing av lokomotiv og vogner.
Serien avsluttes med et bilde som på den ene siden viser en mann som driver med boring, en annen sitter inntil veggen i gruvegangen og ser ut til å tenke. Kanskje er det drømmen hans vi ser til sist i bildet, et kjærestepar sittende på en benk i solnedgang på fastlandet.
Martin Barlund var på Svalbard i mange år og ble omtalt som en tusenkunstner. Han bygde blant annet det som regnes som den første snøscooteren på Svalbard, og konstruerte også en ny skrapemodell til bruk i gruva. Han var også fast tegner i Svalbardposten i flere år.