SVEAGRUVA

Sveagruva eller bare Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden, ca 60 km sørøst for Longyearbyen. Anlegget ble grunnlagt av det svenske selskapet Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält i 1917.

Kullproduksjonen fortsatte fram til 1925, da gruva ble stengt. Et nytt selskap startet opp i 1928. I 1934 kjøpte Store Norske Spitsbergen Kulkompani Sveagruva for 1 mill. kr. Det ble drevet undersøkelser og oppfaring i årene fram til 2. verdenskrig. I august 1944 ble anlegget i Svea skutt i brann fra en tysk ubåt. Gjenreisingen startet straks etter krigen, men det var dårlige priser, så driften ble innstilt igjen allerede i 1949. Først i 1970 ble det igjen aktivitet. Da startet undersøkelser og etter hvert produksjon i Svea Øst. 17 år senere var det igjen driftsstans, og i noen år fram til 1997 var det kun et vaktmannskap på 12-15 mann som bodde i Svea.

En ny gruve ble åpnet. Svea Nord inngår i det meget kullrike Sentralfeltet og ble åpnet for permanent drift av Stortinget i desember 2001. Selskapet drev med overskudd i perioden fram til 2005, da en brann i gruva førte til en 8 måneders driftsstans. I 2011 startet forberedelsene til en ny gruve i Lunckefjell, noen km nordøst for Svea. Gruva kom imidlertid aldri i normal drift, og ble stengt i 2015 på grunn av lave kullpriser. Det er fremdeles usikkert om den kommer i drift igjen.

Bosettingen har endret seg gjennom de ulike driftsperiodene, fra anleggsleir i starten, via familiesamfunn med bla skole og sykestue etter krigen til dagens pendlersamfunn der de ansatte pendler enten til Longyearbyen eller fastlandet. Svea har en kortbaneflyplass med daglige avganger til Longyearbyen.