- 1/1
Utgravning på Likneset, 2019. Foto: Lise Loktu og Espen Olsen, Sysselmesteren
Forskning på gamle graver
I første halvdel av 1600-tallet foregikk en storstilt fangst av grønlandshval inne i fjordene på Svalbard. Mange av de som deltok på hvalfangsten døde under fangstsesongen, og det ble etablert flere store gravfelt på Svalbard. Også da hvalen forsvant fra fjordene og fangsten ble flyttet ut i Nordishavet, fortsatte man å begrave døde fangstmenn på land. De største gravfeltene finnes i Smeerenburgfjorden nord-vest på Spitsbergen, hvor omtrent 700 graver er bevart.
Materiale fra disse gravene har vært utgangspunktet for forskningsprosjektet «Skjeletter i skapet - Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard», ledet av arkeologen Lise Loktu (NIKU). Materiale fra ulike utgravninger har blitt undersøkt på nytt for å se hvordan klimaendringene påvirker bevaringen av arkeologisk materiale. Forskningen har også dokumentert patologiske spor på skjelettene som har gitt oss ny kunnskap om hvalfangernes helse og arbeidsliv. I tillegg er tekstilene i gravene kartlagt med tanke på individenes sosiale status og rolle i fangsten.
Prosjektleder Lise Loktu Elin Brødholt, NIKU
Sammenligning av graver
Lise Loktu har gjennomført nye undersøkelser av hvalfangergraver som ble utgravd i Smeerenburgfjorden i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark i perioden 1985-1990. Mesteparten av det arkeologiske materialet fra de store utgravningene på 1980-tallet befant seg tidligere hos institusjonene som var ansvarlig for gravningene. Dette ble tilbakeført til Svalbard i løpet av 2000-tallet og befinner seg nå på Svalbard museum.
Analysene omfatter bevarte skjeletter og tekstiler fra de store gravfeltene på Likneset, Jensenvatnet, Smeerenburg og Ytre Norskøya. På grunn av permafrosten og det kalde klimaet på Svalbard har disse gravene vært eksepsjonelt vel bevart fram til nå. Ved å sammenligne tilstanden til gravene som ble gravd ut på 1980-tallet med utgravninger fra samme område i 2016 og 2019, ser man tydelige endinger i hvor godt materialet er bevart.
Klimaendringer som trussel
De nye analysene viser at klimaendringene på Svalbard de siste 30-40 årene har hatt alvorlige konsekvenser for kulturminnene. Et varmere klima med mer ekstremvær, økt nedbør og tinende permafrost fører til at gravene i økende grad brytes ned og ødelegges. Mindre sjøis fører også til kraftigere erosjon langs kystlinjen. På Likneset har forskerne dokumentert at graver kollapser på grunn av jordsig, erosjon og oppsprekking av grunnen. Når kistene brytes ned, eksponeres skjelett- og tekstilmaterialet for luft og fuktighet, noe som akselererer forråtnelsen. Sammenligningene tyder på at nedbrytningen nå går raskere enn på 1980-tallet, og tekstilene viser seg å være særlig utsatt.
- 1/1
Godt bevarte tekstiler fra utgravning på Likneset på 1980-tallet. Foto: Lise Loktu, NIKU
Helse og levekår
Skjelettanalysene som hittil er gjort på Likneset og Jensenvatnet forteller mye om livet og helsa til menneskene som drev hvalfangst. De fleste gravlagte var unge menn i 20-årene. Omtrent to tredjedeler viser spor i tennene som vitner om sykdom eller underernæring i barndommen. Så godt som alle hadde tydelige tegn på skjørbuk, en sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Mange hadde også slitasjemerker i knoklene, som viser at de har utført hardt, fysisk arbeid over tid, særlig med overkroppen. Dette kan tyde på at de har hatt oppgaver i fangsten som setter spesielle signaturer i skjelettet.
Osteolog Elin Brødholt har utført skjelettanalysene. Foto: Lise Loktu, NIKU.
Sosiale forskjeller
Funnene viser at livet til hvalfangerne som er begravet på Likneset og Jensenvatnet var preget av fattigdom, perioder med underernæring og hardt fysisk arbeid. Likevel er det også indikasjoner på sosiale forskjeller blant hvalfangerne som er gravlagt på Svalbard. Blant annet er gjennomsnittlig kroppslengde betydelig høyere på Likneset enn andre gravfelt i området. Dette kan tyde på at de har hatt bedre sosiale og økonomiske forutsetninger i oppveksten, eller det kan være resultat av en målrettet rekruttering. Økonomiske forhold reflekteres trolig også gjennom omfanget og typer av klær de hadde med seg i graven. Det er kjent at avdødes klær kunne bli auksjonert bort for å skaffe midler til de pårørende i hjemlandet og til å dekke gjeld. Det er likevel en stor likhet i tekstilene som tyder på at klærne var del av et større maritimt provisjonssystem hvor sjømenn kunne anskaffe seg nødvending utsyr, såkalt slope.
Felleseuropeisk kulturarv
De foreløpige analysene av gravene viser variasjoner i skjelett- og tekstilmaterialet som kan tyde på at gravfeltene i Smeerenburgfjorden ble brukt av ulike grupper, noe som skal undersøkes nærmere i videre studier. Variasjonene kan skyldes at gravene er fra ulike tidsperioder. De kan også skyldes individenes sosiale status, profesjon eller rolle, eller arbeidsgiverens nasjonale tilhørighet, altså hvor skipet kom ifra. DNA- og isotopanalyser av et utvalg skjeletter fra Smeerenburgfjorden tyder på at hvalfangerne som deltok var av ulike nasjonaliteter. Det kan derfor være uheldig å behandle gravfeltene etter nasjonal tilknytning, selv om arbeidsgiverne representerte ulike land. Lise Loktu foreslår i stedet å omtale materialet som en felleseuropeisk kulturarv på tvers av nasjonaliteter.
Forskningsprosjektet Skjeletter i skapet utgjør første del av en langsiktig forskningsplan som heter CLIMARCH: Studies On Climate Change and The Degradation of Archaeological Environments in Svalbard. Lise Loktu i NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) er prosjektleder og osteolog Elin T. Brødholt har bidratt med skjelettanalyser.
Les mer om prosjektet og forskningsresultatene her: