Da Svalbard museum flyttet inn i Forskningsparken i 2005, ble gjenstandsmaterialet fra en rekke tidligere arkeologiske utgravinger på Svalbard tilbakeført til Longyearbyen. Gjenstander som hadde vært både i inn- og utland ble innlemmet i samlingen til museet. Mange av disse gjenstandene kom til museet i frossen tilstand og har siden den gang vært oppbevart i museets fryserom. Der har de ligget dypfryst og godt bevart, men fullstendig utilgjengelig for både forskere og publikum...
Nå er alt dette arkeologiske materialet i ferd med å tas ut av fryseren, konserveres og flyttes inn i museets magasiner. Prosjektet heter «Tilgjengeliggjøring av frosset arkeologisk gjenstandsmateriale», eller bare «fryserprosjektet» til daglig. Inntil for kort tid siden hadde museet verken kapasitet eller utstyr til å utføre konserveringsarbeidet som trengtes. Men ved hjelp av Svalbards miljøvernfond og egne midler kunne museet i 2023 ansette en konservator og starte det store arbeidet med å tømme fryseren. I dag har museet én konservator som er fast ansatt og én konservator i prosjektstilling som begge jobber med dette.
- 1/1
Konservatorene Unn Gelting og Mette Klüver Rognsted på museets laboratorium.
Over 2100 gjenstandsnummer – og i realiteten mange flere fysiske gjenstander – har altså vært oppbevart i frossen tilstand i påvente av konservering. Så lenge gjenstandene er pakket lufttett i plast eller er fryst ned i ulike kjemiske blandinger, bevares de godt i fryseren. Men en gjenstand som tas ut av fryseren, må konserveres for at den ikke skal ta skade eller bli ødelagt.
Arbeidet er tidkrevende. Hver gjenstand tas ut av fryserommet, pakkes ut, tines, tilstandsvurderes, registreres, katalogiseres og fotograferes. Behovet for konservering kan variere. Noen gjenstander har bare behov for en lett rens og kontrollert tørking, mens andre krever mer omfattende behandling. Etter konserveringen pakkes gjenstanden og får sin nye plass i magasinet. Til slutt skrives en liten rapport for hver gjenstand som er tatt ut. Magasinet de skal inn i, er klimatisert for å gi best mulig bevaringsforhold. For organiske materialer er en luftfuktighet på 50 % optimalt. Metall, keramikk og glass oppbevares derimot i et tørt magasin der luftfuktigheten bør være rundt 15 %.
I prosjektet skal også behovet for ekstern konservering av enkelte av gjenstandene kartlegges. Det er anslått at ca. 5 -10 % av gjenstandene som ligger i fryserommet trenger konservering som ikke kan utføres her på Svalbard. I løpet av prosjektet er det plukket ut to spesielt utfordrende gjenstandsgrupper: tekstiler og tregjenstander.
Svalbard museum har en god del unike tekstiler, blant annet strømper, bukser og jakker fra 1600- og 1700-tallet som er funnet i arkeologiske utgravninger av hvalfangergraver. Så gamle plagg ville vanligvis ha råtnet bort for lengst, men i permafrosten på Svalbard har de overlevd. Tekstilene som finnes på museet har imidlertid et prekært behov for konservering som krever spesialkompetanse. En del tekstiler skal derfor sendes til Studio Vestsvensk Konservering i Gøteborg, der det finnes ekspertise og spesialutstyr for tekstilkonservering.
- 1/1
Denne hvalfangerjakken fra Likneset skal konserveres i Gøteborg. Jakken har ermer som er oppbevart separat.
Gjenstander av tre byr på egne utfordringer, fordi trevirke lett sprekker opp når det tørker. Fremgangsmåten for konservering av tre er derfor å impregnere gjenstandene i polyetylenglykol (PEG), som er et vannløselig impregneringsmiddel. Gjenstandene må først ligge i et PEG-bad i seks måneder, for deretter å frysetørres. Siden museet ikke har utstyr til selve tørkeprosessen, vil tregjenstandene bli levert til frysetørring på Vitenskapsmuseet NTNU i Trondheim når de er ferdig impregnerte.
I løpet av fryserprosjektet har det tilbakeførte materialet blitt systematisert, og museet har fått atskillig bedre oversikt over det enn hva man hadde før prosjektet startet. Konservatorene har blitt godt kjent med materialet og hvordan de spesielle bevaringsforholdene på Svalbard påvirker det.
For å forstå Svalbard-historien, trenger forskere arkeologisk materiale å forske på. Materiale fra fryserprosjektet har allerede kommet til nytte i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) sitt prosjekt «Skjeletter i skapet». Her undersøkes det hvordan klimaendringene påvirker nedbrytningen av arkeologiske kulturminner på Svalbard.
Museets konservatorer kommer hver dag litt lenger i arbeidet med å konservere det arkeologiske materialet, slik at det bevares for ettertiden. Og så snart en gjenstand er ute av fryseren og ferdig konservert, er den tilgjengelig for ny forskning.