Glimmerskifervindu

Svalbard museum har et vindu med «glass» av glimmeret muskovitt i sine samlinger. Glimmer er en mineralgruppe bestående av 28 mineraler, hvor muskovitt er en av de to vanligste typene. Mineralet har lav hardhet, sterk glans, og spaltes lett til gjennomsiktige flak. Gjennomsiktigheten gjør muskovitt godt egnet som vindusglass. Slike vinduer er kjent fra Russland, som også har drevet utvinning av de rike forekomstene av muskovitt langt tilbake i tid, blant annet på Kolahalvøya. Muskovitt benevnes også moskvaglass, og ble benyttet som dekor på helgenskrin, til ovnsdører m.m. Mineralet er ildfast og egner seg derfor godt til vindu i ovnsdører. I Norge kalles muskovitt på folkemunne for kråkesølv eller lysglimmer, og er utvunnet flere steder. Det fungerte både på ovnsdører og som taktekke, blant annet som taktekke på flere kirker.

Vinduet som Svalbard museum forvalter er satt sammen av ei ramme som er funnet et sted og glimmerflak som er funnet et annet sted. Begge deler ble avdekket av russiske arkeologer i 1981 under utgravninger av russiske fangststasjoner på øygruppa. Det hele under ledelse av den kjente russiske arkeologen Vadim Starkov. Glimmerflakene lå i tuft ved Mosvatn på Sørkappøya rett sør for Spitsbergen. Av de tre boplassene var bare den ene, kalt Mosvatn 2, egnet for utgravning.

Mosvatn 2 har hatt to bygninger, et lite bolighus og ei badstu, begge med stor steinovn og plankegulv av båtbord. Bolighuset har vært omgitt av 16 store tønner plassert tett inntil hverandre. Kanskje for å beskytte bygningen mot været. Badstua var bygd av drivtømmer. Der fantes rester av en balje, ei tønne, en trespade og et bjørkeris. I det som engang hadde vært bolighuset fant arkeologene 84 gjenstander. En gruppe gjenstander lå ved siden av huset, en annen inne i boligrommet og en tredje i sponlaget under gulvet. Glimmerplatene ble funnet i gjenstandshaugen utenfor bygningen.

I 1981 foretok arkeologene også utgravninger ved Stabbelva, 13 km sør for Isfjord Radio. Tufta de gravde ut inneholdt rester av ei lita fangsthytte. På plankegulvet av skipsbord lå et kulturlag av gjenstander, blant annet rester av ei vindusramme og beslag til vindu. Det er restene av denne vindusramma som på et eller annet tidspunkt har blitt montert sammen med glimmerflakene fra Mosvatn. Det dreier seg om to lister som var tilskåret i endene slik at de kunne føyes sammen. I rapporten fra utgravningene sto det at listene hadde langsgående fuger hvor glimmerplater kunne stikkes inn. Beslag formet som karmer utvendig gjorde at vinden ikke blåste gjennom vinduene. Beslaget besto av en flat planke med to sideknater og runde hull i endene som fungerte som feste.

Glimmerflak- og biter er utgravd i rester av fangststasjoner i Rekvika, Russekeila, på Kapp Lee og i Ymerbukta. Noen av disse stedene er glass, som nok er rester av vindu, en del av funnmaterialet. Det kan tolkes slik at vinduer av glimmer og glass var i bruk samtidig.

Muskovitt finnes på Svalbard, men vi tror den som er benyttet i vinduene er tatt med fra Russland. Flakene i vinduet er til dels store, og det er ikke kjent at slike ble utvunnet fra muskovittforekomstene på Svalbard. Vi kan likevel ikke utelukke at det stammer herfra.

Det gjelder også vindusramma. Den er såpass profesjonelt tilvirket at vi kan anta at den ble lagd på forhånd i Russland. Russerne dreiv med håndverk på fangststasjonene i den lange vinterperioden, men å lage ei ramme av denne typen krevde ulike typer høvler og verktøy. Vi vet av de russiske fangstenhetene hadde med mye materiell og utstyr fra Russland, blant annet murstein til ovnene, og det virker sannsynlig at de også har hatt med vinduer. Gitt den omfattende utvinninga av muskovitt i Russland er det kanskje rimelig at hele vinduer kom ferdigprodusert derfra.