Hopp til hovedinnhold

Hvorfor er Svalbard så interessant for vitenskapen - og omvendt?

I løpet av de siste tiårene har forskningen fått stor betydning for økonomi og samfunnsutvikling på øygruppen. Hvorfor er nettopp Svalbard blitt så interessant for vitenskapen – og omvendt?

 /

Svalbard ligger strategisk plassert ved inngangen til Polhavet der store havstrømmer passerer. Disse har betydning for det globale klimaet. Havområdene rundt øygruppen er biologisk rike og viktige både for livet på land og for fiskeriene lenger sør. 

Geologiske strukturer helt fra jordens urtid og fram til nåtid er lett tilgjengelige, og de mange breene har gitt grunnleggende kunnskap om istider. Svalbards beliggenhet like under den såkalte ”polare kløften” gjør at nordlysfenomener kan observeres spesielt godt herfra. Av mange grunner er Svalbard kalt et levende laboratorium.

Sammenlignet med andre polare områder har Svalbard mange praktiske fortrinn når det gjelder forskning. Breddegraden tatt i betraktning er klimaet gunstig. Farvannene er stort sett isfrie, og vintertemperaturene er ikke like lave som i andre deler av Arktis. Derfor har det alltid vært relativt lett og billig å komme hit for å forske. Fra tidlig på 1900-tallet ble det også bygd opp infrastruktur i forbindelse med gruvedriften som forskerne kunne dra nytte av: transport, kaier, energiforsyning, radioforbindelse og så videre. 

I dag er kommunikasjonene i toppklasse. Longyearbyen har alle tjenestetilbud et moderne lokalsamfunn kan tilby. Dermed kan forskerne konsentrere seg fullt ut om sin hovedoppgave: vitenskap.

Nytten er gjensidig – vitenskapelig aktivitet har betydd mye for samfunnsutviklingen på Svalbard. 

Da gruvedriften i Ny-Ålesund ble lagt ned i 1963, ble stedet gradvis omdannet til en ”forskningsby”. I dag er det et moderne, internasjonalt forskningsmiljø. Åtte forskjellige nasjoner har helårsstasjoner og en rekke andre prosjekter blir gjennomført her. Da norske myndigheter i 1990-årene ønsket å skape omstilling og alternativ virksomhet i Longyearbyen, var forskning og reiseliv de områdene det ble satset mest på. Nå er forskning og høyere utdanning blitt en av bærebjelkene i den lokale økonomien. Mange nye arbeidsplasser er skapt, både direkte og indirekte. 

Forskere og studenter er kunder og forbrukere som alle andre innbyggere i Longyearbyen og bidrar positivt til lokalsamfunnet på forskjellig vis. Universitetssenteret på Svalbard, UNIS alene har 250 studenter fra en rekke nasjoner som tilbringer en periode her. Longyearbyen kan også takke den vitenskapelige virksomheten for at det lille samfunnet har fått bredbånds dataforbindelse med resten av verden gjennom den fiberoptiske sjøkabelen.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 2