Marine øgler

Sommeren 2001 fant studenter fra Universitetssenteret på Svalbard en rekke knokler av en svaneøgle i Janusfjellet ved Deltaneset. Tre år etter satte forskere fra Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, i gang med en utgravning. På et lite område fant forskerne knoklene etter to forskjellige marine øgler: fiskeøgler og svaneøgler. De stammer fra juratiden. Da ble mørke og organiske skifre dannet. Skiferen kan være kilden til noe av oljedannelsen i Barentshavet.

Plesiosaurene

Plesiosaurene kalles også svaneøgler. De var i størrelse fra noen meter opp til 13 meter lange. De levde fra triasperioden til de døde ut samtidig med dinosaurene for 65 millioner år siden. De levde for det meste i havet, men også i ferskvann. Plesiosaurene spiste fisk og blekkspruter. Plesiosaurene deles i korthalsede og langhalsede.

1/1

Utgraving av svaneøgle. Foto: Jørn Hurum

Ichthyosaurene

Ichthyosaurene (fiskeøgler) er krypdyr med delfinlignende kropp. De levde i havet i trias-, jura- og krittperioden. Forlemmene var kraftig utviklet til luffer og de hadde en fiskelignende hale. De var eksperter i å fange blekksprut og fisk og hadde de største øynene som noe virveldyr har utviklet. I krittperioden var de sjeldne. De døde ut før dinosaurene.