Den første av dem ble utstoppet i 1977, og dette var også den første utstoppede isbjørnen på Svalbard. Sysselmann på Svalbard, Leif Eldring, hadde allerede i 1975 ytret ønske om at et skinn skulle stoppes ut og plasseres på Longyearbyen skole. Han spurte Zoologisk museum i Oslo om de kunne påta seg utstopping og montering av ett av de fem isbjørnskinnene som da var under bereding i Tromsø. Alle var skinn av isbjørn som var skutt i nødverge etter at fredningsbestemmelsen hadde inntrådt i 1973. Kostnadene for utstopping av en isbjørn var den gang beregnet til mellom 15 000 og 20 000 kroner utenom frakt og bereding. Det skulle gå to år før sysselmannen fikk ønsket om utstoppet isbjørn oppfylt, og det ble Tromsø museum ved taksidermist Karsten Felsted som utførte jobben. Store Norske hadde bevilget midler, og velferdsutvalget i Longyearbyen hadde bevilget 3000,- for å få stoppet ut isbjørnen som skulle plasseres på Longyearbyen skole.
Utstilt på skole
Skinnet fra ei ung binne som var skutt i nødverge på Svalbard ble valgt. Utstoppinga foregikk ved såkalt damoplastisk metode. Det innebar at det ble lagd en leiremodell av isbjørnkroppen, deretter en form i plast basert på leiremodellen. I denne formen ble isbjørnkroppen støypt i polyester, men slik at den ble hul innvendig. Dermed fikk den også svært lett vekt, bare 25-30 kilo. Den lave vekta gjorde at den ikke måtte stå på fire bein slik det hadde vært vanligere med utstoppede isbjørner før. Det ga igjen muligheter for å skape mer bevegelse og liv i det utstoppede versjonen, fortalte Karsten Felsted i et intervju med avisa Nordlys 11. august 1977. Formen i plast ble lagd slik at isbjørnen ble stående på tre føtter med venstre forlabb noe løftet opp. Modellen ble brukt også seinere, dermed fikk flere isbjørner samme fasong, blant annet de første utstoppede isbjørnene til både Tromsø museum og Svalbard museum. En periode sto den utstoppede isbjørnen fra 1977 i peisestua i sysselmannsbygget, men ble siden flyttet til skolen. Der sto den fram til 2019. Museet overtok isbjørnen, og lånte den i 2023 ut til Folkehøgskolen. Der står den utstilt i en monter sammen med en utstoppet isbjørnunge.
I Grisefjøsen
Svalbard museum åpnet sine lokaler i Grisefjøsen i 1981. På det tidspunkt inneholdt utstillingene en isbjørn som var temmelig lik den som sto på skolen. Museet hadde søkt departementet om å få overta et skinn som var beregnet til sysselmannen. I 1980 hadde de bestilt preparing av skinnet hos zoologisk preparant Firoz Jessani, ved Tromsø museum. Denne isbjørnversjonen fikk pigger montert i føttene, og ble utstilt på ei plate i museets fangstavdeling. På plata var det montert isopor som skulle forestille is. Etter at museet flyttet til Forskningsparken i 2005, ble denne isbjørnen ikke tatt med til det nye lokalet, men ble værende i Grisefjøsen, som deretter har fungert som museets magasin for større objekter.
Skutt på Kapp Lee
Museets tredje voksne utstoppede isbjørn er lagd av skinnet til en hannbjørn som ble skutt på Kapp Lee på nordvestspissen av Edgeøya lørdag 5. mars 2005. En sikkerhetsansvarlig fra UNIS skjøt den velvoksne isbjørnen på kloss hold.
Sammen med en student og sin egen grønlandshund ankom han Kapp Lee på feltoppdrag med helikopter. Kapp Lee-hytta var fullstendig nedsnødd og de to gikk i gang med å grave ut hytta. Bare et par minutter etter at helikopteret hadde tatt av fra Kapp Lee oppdaget de den velvoksne isbjørnen som kom gående fort rett mot hytta. Den kom fra retningen Freemansundet, og ble først oppdaget av hunden på ca. 300 meter avstand. Foran ytterdøra på hytta lå det en snøskavl. Feltgjengen hadde bare fått døra halvveis opp, og den kunne ikke lukkes. Vinduene var fortsatt dekket med lemmer. Inne i hytta var det helt mørkt. Fra rundt 150 meters hold skjøt sikkerhetsansvarlig flere skudd med signalpistolen, uten at isbjørnen lot seg affisere. Da den var 11 meter unna hytta ble to skudd avfyrt med rifla, rett over hodet på isbjørnen. Den holdt likevel stø kurs mot hytta. Deretter ble det avfyrt to skudd med .500 WM revolver rett foran bjørnen i snøen. Bjørnen reagerte ikke på varselskuddene. Studenten oppholdt seg inne i den mørke hytta. Sikkerhetsansvarlig sto i døråpningen. Sistnevnte skjøt isbjørnen rett i brystet med ett skudd på en avstand på bare 140 cm. Isbjørnen snudde, vaklet bort og sluknet etter 40-50 meter. Kula gikk 80 cm gjennom bjørnens lunge og satt fast i skinnet på vei ut.
I Forskningsparken
Den døde isbjørnen ble fraktet til Longyearbyen med helikopter samme ettermiddag. Den ble flådd, prøver og målinger ble tatt og skinnet saltet ned. Isbjørnen hadde veid 505 kg og vært 257 cm lang. Skinnet var en sjeldenhet, og flere viste interesse for å få overta det. Men det ble Svalbard museum som fikk tildelt skinnet. På den tiden var museets nye utstilling under oppbygging i Forskningsparken, og nye utstoppete dyr skulle utgjøre en del av miljøet. Museet hadde derfor søkt Sysselmannen om å få tildelt et isbjørnskinn for utstopping, og fått positivt svar allerede i 2003. Men skinnet som museet først fikk tilsagn om viste seg å være uegnet til formålet. Museet ba derfor om fortsatt å få stå på lista over tildelinger av isbjørnskinn, og fikk overta skinnet av isbjørnen fra Kapp Lee. Firmaet Naturexpo sto for utstoppinga. Da museet åpnet dørene i april 2006, var isbjørnen et sentralt blikkfang, og det er den fortsatt i den nye versjonen av utstillingen som åpnet i februar 2024.
Isbjørnungene
Den utstoppede isbjørnungen som står i glassmonteren på Folkehøgskolen, sammen med den ene utstoppede voksne bjørnen, er lagd av skinnet til en fire måneder gammel isbjørnunge. Stasjonshunden Bamse drepte ungen på Isfjord Radio 11. mai 1995. Ungen hadde kommet dit alene. I dialog med Sysselmannen avventet mannskapet situasjonen for å se om binna dukket opp. Mens de snakket med sysselmannen på telefon kom den syv år gamle polarhunden seg løs og drepte isbjørnungen. Mannskapet fant isbjørnungen død på gårdsplassen. Ungen veide bare 7,5 kg og hadde trolig vært borte fra mora en stund før den søkte til Isfjord Radio. Binna dukket heller ikke opp i ettertid. Sysselmannen tildelte skinnet til museet, selv om aktuelle tildelinger av isbjørnskinn allerede var foretatt. Skinnet skulle sendes til tilbereding i midten av juni 1995.
I april 2005 søkte museet sysselmannen om tildeling av skinn fra en isbjørnunge som ble avlivet i Van Mijenfjorden året før. Isbjørnungen hadde vært skadet i foten og derfor blitt avlivet i regi av Sysselmannen. Den veide 18 kg. Museet skreiv i sin søknad at isbjørnungen de hadde fra før måtte pusses opp og fornyes hvis den skulle i den nye utstillingen som var under utarbeidelse i Forskningsparken. De ble i april 2005 tildelt skinnet. Den døde isbjørnungen lå da nedfrosset hel hos Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Museet brukte firmaet Naturexpo til utstoppinga. Ungen fikk montert en metallenke rundt hodet, og mangler en bit av høyre forlabb. Denne står i museets utstilling ved fangsthytta.
En artikkel i Svalbardposten i 2021 dokumenterte 17 utstoppete isbjørner i Longyearbyen, som i den sammenhengen ble kalt en «isbjørn-hovedstad». Neppe noen annen by har så mange utstoppede isbjørner per innbygger.