Siden 1916 har Kings Bay Kull Compani (KBKC) eid og drevet Ny- Ålesund. Kulldrifta ble satt i gang i 1917. Men virksomheten varte ikke i mer enn 12 år før den ble lagt ned. Den norske stat overtok alle aksjene i KBKC og i 1945 ble kulldriften startet opp igjen. Sammen med økt etterspørsel rådet optimisme og framtidstro.

I løpet av få år kom produksjonen opp i 60 000 tonn, men driftsforholdene var kompliserte. I 1948, 1952 og 1953 skjedde flere alvorlige gruveulykker. Til sammen 28 mennesker døde.   Modernisering og nye anlegg skulle minske risikoen. I 1961 hadde investeringene alene kostet den norske stat 21.7 millioner. Opptrappingen i Ny-Ålesund kom imidlertid på et uheldig tidspunkt. Kullmarkedet Kollapset i 1957. 

Det som likevel knekte driften og førte til dødsdommen over gruvesamfunnet var den store ulykken 5. november 1962. 

21 mennesker omkom i gruvene og for 11 av disse ble gruven en gravplass. I perioden 1946 til 1962 hadde i alt 76 mennesker mistet livet i gruvene. Gruvene ble nedlagt. I 1963 forlot befolkningen stedet. Daværende statsminister Einar Gerhardsen måtte gå av fordi man mente at sikkerheten ikke var godt nok ivaretatt, et ansvar som lå på staten som eier av gruveselskapet. 

Stedet gjenoppsto som en arktisk forskingsstasjon. Norsk Polarinstitutt startet med permanent forskning på stedet og Ny-Ålesund utviklet seg til et internasjonalt forsknings laboratorium i friluft. I dag sørger Kings Bay AS for all infrastruktur til de ulike forskningsmiljøene og gruppene som er aktive i og rundt Ny-Ålesund. Om lag 30 mennesker overvintrer på stedet, men om sommeren stiger antallet til over 130. Målet er at stedet også i framtiden skal være en aktiv, internasjonal og arktisk forskningsstasjon.