Tyfusstatuetten

I Longyearbyen og Ny Ålesund ble begrepet Tyfus brukt om det som var dårlig eller vanskelig, en negativ betegnelse på det man var utilfreds med og skulle ønske var annerledes. Det kunne være en forsinket buss, regn, surt øl, dårlig fisk på arbeidermessa, klumper i grøten eller misnøye med annen dårlig mat, glatt vei, ei gruvelampe som sloknet under arbeid, kaldt vann i dusjen, eller at det var slutt på frukt i butikken. Dette var vanlig tyfus. Riktig ille forhold kaltes grønn-tyfus. Verre kunne det ikke bli. Dårlig akkord og lav fortjeneste hørte med til den grønne tyfusen. Grønn-tyfus ble brukt om de verste arbeidsoppgavene, f.eks. subbsanking-opprensing av kullstøv. Tyfus med slik betydning var knyttet til gruvemiljøet på Svalbard på 1950-tallet. Tyfusakkord, tyfusjobb, tyfusdrift og tyfus-gubbe var også begreper.

På et eller annet tidspunkt ble en slags surrealistisk jernfigur stilt ut i Stormessa i Longyearbyen. Figuren fikk navnet Tyfusstatuetten. En dag var figuren borte. Noen år seinere foreslo Gudrun Nerdrum og medlemmer av leikarringen U.L. Polarleik at en utmerkelse, materialisert ved en statuett, skulle deles ut til en person som hadde gjort mye for å fjerne eller hindre tyfus. Altså en heder til personer som utmerket seg positivt, og hadde gjort en ekstra innsats, i lokalsamfunnet. U.L. Polarleik delte ut den første tyfusstatuetten under Solfesten 17. mars 1974. Siden har prisen blitt delt ut årlig, etter hvert på 17. mai istedenfor på Solfesten.

De to første årene hadde ikke statuetten noen bestemt utforming, men var satt sammen av diverse jerndeler. I 1976 lagde Arne Trulsvik statuetten. Da fikk den form av en hånd som holdt rundt en kullklump. Hans venstre hånd fungerte som mal. Siden lagde andre tilvirkere statuetten i smijern basert på denne malen. Utførelsen ble lenge gjort av fingernemme ansatte på det Mekaniske verkstedet. På 1980-tallet smidde Knut Lindvig flere av statuettene for hånd, og da i stål. Fra 1989 ble den støypt i bronse basert på en støpemal som Lindvig hadde tilvirket.

I 1996 fikk Tor Grindhaug tyfusprisen, og dermed tyfusstatuetten. Opprinnelig kom han fra Bø i Vesterålen i Nordland. Han tok 4-årig lærerutdanning på Nesna i Nordland (1958-1962) og 1-årig tilleggsutdanning ved lærerskolen i Volda (1965-1966). I flere år jobbet han i skoleverket i Vesterålen og Tysfjord, før han høsten 1977 flyttet til Longyearbyen. Her var han ansatt ved Longyearbyen skole, for det meste som lærer, men i perioder som vaktmester og undervisningsinspektør. På fritida deltok Tor Grindhaug i Svalbard Turn, særlig i skigruppa, både som utøver og administrator. Han var styremedlem og formann i Longyearbyen Jeger- og fiskeforening, aktiv i båt- og snøscooterforeningen To-takter`n og i Svalbardrådet. Tor Grindhaug medvirket i forskjellige lokalpolitiske fora og fagforeningsarbeid. Da det lokale Arbeiderpartiet ble gjenopplivet var han en av pådriverne. Han ble tildelt Tyfusprisen 1996 for sitt allsidige og aktive samfunnsengasjement. Utdelinga foregikk 17. mai på Huset.

Tor og Kona Hill (Hillgunn) Grindhaug flyttet fra Longyearbyen tilbake til Bø i Vesterålen i 2002. Da pensjonerte Tor Grindhaug seg. Han døde i 2007, 67 år gammel. I april 2024 fikk Svalbard Museum Grindhaugs tyfusstatuett i gave fra etterkommerne. Nå er den inkludert i vår utstilling. Kom gjerne innom og ta en titt.